Kronikk: Hvordan er det å skaffe mat i Norge i dag?
Tanker fra en kvalitetsbevisst forbruker med jobb i matbransjen.
Skrevet av Frode Kristensen, daglig leder ved Salgslaget AS

I dag har vi i Norge det privilegiet at mat stort sett er lett tilgjengelig. Vi kan gå inn i en hvilken som helst matbutikk og bli møtt av bugnende hyller fulle av varer – fra norskprodusert melk og poteter til eksotiske frukter fra fjerne land. Men selv om det virker enkelt, er det norske matsystemet en kompleks maskin som involverer bønder, fabrikker, transportører, butikker og oss forbrukere. Bak hver enkelt vare ligger en lang verdikjede som starter hos produsenten og slutter på tallerkenen vår. Det er mye som foregår i kulissene for at vi kan spise frokost, lunsj og middag hver dag: Med andre ord er det “mange som jobber med mye som vi vanlige forbrukere hverken ser eller vet om”.
Lokale råvarer i et globalt marked
Maten vi spiser i Norge i dag, er en blanding av det lokale og det globale. Norge har et klima som gjør det utfordrende å dyrke enkelte ting, men vi er flinke på andre områder. Vi produserer for eksempel melk, ost, kjøtt, poteter, kål og andre rotgrønnsaker i store mengder. Fiskeriene langs kysten gir oss tilgang til noen av verdens beste råvarer fra havet.
Samtidig starter matens reise ofte langt utenfor Norges grenser. Frukten vi kjøper, kan være dyrket i tropiske land og fraktet over store avstander før den havner i butikken. Denne verdikjeden gjør det mulig for oss å ha et variert kosthold, men den er også sårbar for kriser som for eksempel værkatastrofer, økte drivstoffpriser eller politiske konflikter i andre land. Hvis det blir tørke i Spania, eller fraktkostnadene øker, kan det påvirke utvalget i butikkene og prisene på mat.
Til og med lokale råvarer reiser langt. En hel fisk fra Norge kan fraktes til Kina der den bearbeides, mens fileter fraktes tilbake til Norge. For bedrifter gjør lavere arbeidskostnader og høy spesialisering i filetering og prosessering produktet rimeligere. Samtidig øker energiforbruket og CO₂-utslipp knyttet til transport i forhold til lokal bearbeiding, mens arbeidsplasser lokalt går tapt. Men prisen er viktig for norske forbrukere.
Pris og tilgjengelighet
Å handle mat i Norge kan være dyrt – referansebudsjettet til SIFO viser at matprisene økte med 33% de 3 siste årene, – og for mange familier er det en utfordring å få endene til å møtes. Norske matpriser er blant de høyeste i verden, og det er flere grunner til dette. For det første har vi et høyt kostnadsnivå generelt – både lønninger og utgifter til transport og drift er høyere her enn i mange andre land. For det andre beskytter vi den norske matproduksjonen med toll på importerte varer for å sikre at våre egne bønder kan konkurrere.
Verdikjeden bidrar også til kostnadene. For å produsere og levere maten vi kjøper, er det mange aktører som må samarbeide – alt fra bønder og fiskere til transportører, matindustrien og dagligvarekjedene. Alle leddene i denne kjeden må ha en rimelig inntekt av sitt arbeid. Men vi ser flere eksempler på at grossister tar en urimelig høy margin, dels fordi de beregner sin fortjeneste som en prosent-provisjon av vare verdien og dels fordi butikkene setter sine priser nokså uavhengig av hva råvarepriser og produsentpriser er. Så et brød ville kostet det samme i butikk selv om kornbonden ga bort kornet, ifølge matblogger Anders Nordstad.
For noen – for eksempel den norske landbruks- og matpolitikken, hvis målet er å understøtte norsk matproduksjon – er dette en nødvendig investering i matsikkerhet og selvforsyning. For andre kan det føles urettferdig når lommeboka ikke strekker til. Mange må planlegge nøye og prioritere hva de kjøper. Kampanjer og tilbud blir viktige for å få hverdagen til å gå opp. Samtidig ser vi at flere tyr til billigere alternativer, som å handle på lavpriskjeder eller kjøpe matvarer nær utløpsdato.
Matsvinn – en skjult utfordring
I Norge kaster vi enorme mengder mat hvert år. Dette skjer både i matbutikker, i restauranter og hjemme hos folk. Ofte handler det om at vi kjøper mer enn vi trenger, eller at vi ikke bruker opp maten før den blir dårlig. Samtidig er det mange som ikke har råd til å kjøpe nok mat.
Matsvinnet skjer i hele verdikjeden – fra produksjon til forbruk. Avlinger kan gå til spille på grunn av dårlig vær, varer kan bli kastet under transport, og butikker kan kvitte seg med mat som nærmer seg utløpsdatoen. For å redusere dette svinnet har flere aktører i verdikjeden begynt å samarbeide om tiltak som kan sørge for at mer mat blir utnyttet. Matsentraler deler ut overskuddsmat til folk som trenger det, og apper som Too Good To Go gir folk muligheten til å kjøpe mat til redusert pris før den kastes. Dette er små, men viktige steg mot en mer bærekraftig matkultur.
Mat og klimaendring
Måten vi produserer og konsumerer mat på, har en stor påvirkning på klimaet. Norsk landbruk bidrar til klimagassutslipp, men samtidig har vi strenge regler som gjør produksjonen mer bærekraftig enn i mange andre land. For eksempel brukes det mindre antibiotika i norsk kjøttproduksjon enn i mange andre steder i verden, og dyrevelferd står høyt på agendaen.
Transport og bearbeiding i verdikjeden bidrar også til matens miljøavtrykk. For eksempel kan en enkel pakke med salat ha reist gjennom flere land og vært innom både fabrikker og lagre før den når din lokale butikk. Derfor blir det viktig at hele verdikjeden, fra produsent til forbruker, arbeider sammen for å finne løsninger som er mer miljøvennlige.
Forbrukerne blir stadig mer bevisste på hva de kjøper, og mange foretrekker økologiske produkter eller lokalt produsert mat og drikke for å redusere sitt eget klimaavtrykk. Likevel står mange overfor utfordringen at de mest miljøvennlige alternativene ofte er de dyreste. Dette gjør det vanskelig for folk flest å ta grønne valg i hverdagen.
For å møte dette dilemmaet bør det arbeides for mer miljøvennlige og tilgjengelige løsninger i matproduksjonen. For eksempel kan transportavstander kuttes ved å satse på lokal foredling av råvarer, som også kan styrke lokale arbeidsplasser. Videre kan råvarene bearbeides minst mulig, noe som både reduserer energiforbruket og bidrar til kortere og mer transparente verdikjeder. Slike tiltak kan gjøre bærekraftige produkter både mer miljøvennlige og rimeligere for forbrukerne.
Hva med fremtiden?
Å skaffe mat i Norge i dag handler ikke bare om hva vi spiser her og nå, men også om hva vi ønsker for fremtiden. Klimaforandringer, teknologi og forbrukernes valg vil forme det norske matsystemet i årene som kommer. Vi ser allerede eksempler på hvordan ting kan endre seg – fra dyrking av grønnsaker i høye drivhus midt i Oslo til nye plantebaserte produkter som utfordrer tradisjonell kjøttproduksjon.
Fremtiden krever også en mer sømløs verdikjede. Det handler om å sørge for at maten produseres på en bærekraftig måte, at færre ressurser går til spille, og at forbrukerne får tilgang til varene de trenger – til priser de kan håndtere. Et sterkere samarbeid mellom produsenter, transportører, butikker og myndigheter kan bidra til et matsystem som fungerer bedre for både mennesker og planeten.
Konklusjon
Matsystemet i Norge er både et privilegium og en utfordring. Vi har et enormt utvalg og god tilgang til mat, men samtidig møter vi spørsmål om pris, bærekraft og rettferdighet. Verdikjeden for mat, fra produsent til forbruker, spiller en avgjørende rolle i hvordan maten produseres, distribueres og prises. Forbrukernes rolle er større enn noen gang – både gjennom valgene vi tar og hvordan vi engasjerer oss i debatten om matens fremtid. Bare ved å forstå disse aspektene kan vi skape et matsystem som er bra for både mennesker, miljø og samfunn.
Om forfatteren: Frode Kristensen er daglig leder i Salgslaget AS
Mer info her: www.salgslaget.no