Hva er det i pølsa? Forbruk av spiselige biprodukter
Mange deler av dyret, som innmat, blod, hale og labber/føtter har vært i tradisjonell bruk i kostholdet. Som det framgår av figuren nedenfor, har imidlertid forbruket av slike produkter gått ned over tid. I 1990 var forbruket på 2,5 kg per person mot 1,3 kg i 2024. Det er produkter av storfe og svin vi spiser mest av, og det er også for disse produktene at forbruket har gått mest ned.

Kilde: Nibio/Totalkalkylen for jordbruket, sammenstilt av Animalia (animalia.no)
Spiselige biprodukter defineres ifølge Animalia som annet fersk kjøtt enn det som tilhører slakteskrotten. Eksempler på dette er indre organer som hjerte, nyre, lunge og lever, samt kjakekjøtt, labber, tunge, blod og hale.
Oversikt over spiselige biprodukter i diverse produkter av kjøtt
Som vist i figuren over har forbruket av biprodukter gått ned. Likevel brukes innmat og andre kjøttbiproduker i mange matvarer som vi spiser til daglig. I tabellen nedenfor er anvendelsen av ulike biprodukter per type matvare oppgitt. Tabellen er satt sammen av Animalia og innholdet av biprodukter er hentet fra tilgjengelig informasjon om produktene på nettet. Dette er et utvalg eksempler og ikke uttømmende for produkter på markedet.
Kilder: *Gilde (gilde.no), **Grilstad (grilstad.no), for produsentene ***Brødrene Ringstad og ****Folkets er informasjon hentet fra Menys hjemmesider (meny.no)
Oppsummering over bruk av spiselige biprodukter i diverse kjøttprodukter
Hodekjøtt av storfe og svin blir brukt til kokte pølser som kjøttpølse og wienerpølse, samt til servelat. Blod, både fra storfe og svin brukes i flere spekepølsevarianter, eksempelvis haugpølse og svartpølse, og til middagsretten blodpølse/blodklubb. I tillegg brukes storfe- og svinehjerte i spekepølser, og enkelte spekepølsevarianter inneholder også svinetunge. Leverpostei inneholder gjerne svinekjake eller kjakeflesk i tillegg til svinelever – både storfelever og svinelever brukes også som en middagsrett alene. Storfetunge brukes som pålegg, da kokt, og i pålegget fleskepølse anvendes det ister – det er fettet som sitte mellom organene i buken. Ister brukes også i blodklubb. Til lungemos brukes det selvsagt og lunger, i tillegg til svinehjerte.
Kilde: Animalia
Eksport av spiselige biprodukter
Andelen plussprodukter som går til matvarer i Norge, er liten. Til gjengjeld vokser eksporten av ulike plussprodukter brukt som matvarer. Norilia har en mengde produkter av svin, småfe og storfe som eksporteres til mange land, som svineføtter og svinehaler, innmat fra svin, sener og vommuskler fra storfe og innmat og bein fra lam.
Kilde: Fra plussprodukter til mat – vår spesialitet | Norilia