Matkultur
Matkultur er en kombinasjon av mange faktorer – sosiale, økonomiske, politiske, religiøse, historiske og geografiske – noe som gjør det utfordrende å beskrive det enhetlig.
I denne boken betraktes matkulturen som de skikker og vaner som kjennetegner individets omgang med mat i samfunnet med tanke på tid, sted og språk.1 Det inkluderer alle ledd i prosessen, fra forbruk til produksjon, samt foredling og distribusjon.
Matkultur oppstår og endres i møtet mellom mennesker og er sammenvevet gjennom gjensidige påvirkninger. Alle matkulturer har felles strukturer og unike særtrekk.
For å oppsummere er matkultur her forstått som et sett av verdier som er i kontinuerlig utvikling, som bygger på sosiale mønstre og som fungerer som en plattform for å bygge identitet.2
Matkultur hviler altså på en tredelt struktur basert på komplementære og ikke-adskillelige perspektiver:
1. Det første perspektivet dekker tradisjonelle oppskrifter og kunnskap, gitt fra generasjon til generasjon, som danner kjernen i en kollektiv identitet basert på en historisk og ofte nostalgisk visjon av mat.
2. Det andre perspektivet handler om praksiser og forbruksvaner, basert på identitet, regler og hvordan matsystemet bygges, brukes og tilpasses.
3. Det tredje perspektivet oppfatter matkulturen som en integrert del av kulturen og er knyttet til vår kunnskap om hvilke kulturformer som kan brukes i hvilke sosiale situasjoner.3
Disse tre perspektivene har kun mening i forhold til hverandre.
———————
Sluttnoter:
1. Amilien og Stø 2000, s. 7-8
2. Eriksen og Selberg 2006, s.18
3. Amilien og Krogh, 2007, s.
——————-
Referanser:
Amilien, V., & Krogh, E. (2007). Den kultiverte maten. En bok om norsk mat, kultur og matkultur (V. Amilien & E. Krogh, Eds.) Fagbokforlaget. Bergen
Amilien, V., & Stø, E. (2000). Om matkultur. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Lysaker
Eriksen, A., & Selberg, T. (2006). Tradisjon og fortelling. Forente forlag AS. Oslo