Utopia

Begrepet utopia ble til fra to greske ord ou og topos, som respektivt betyr nei og sted. Ordet ble skapt av den engelske forfatteren Sir Thomas More og dukker først opp en bok han får utgitt i 1516, hvor tittelen er nettopp Utopia. Han bruker denne neologismen for å beskrive et idealsamfunn slik han har forestilt seg det. Mores forestilling om det perfekte samfunn bygger blant annet idealer som på fordeling, fellesskaps ånd, gjensidig respekt og dialog. Det er et sted hvor natur og kultur er ett og hvor mennesket lever i harmoni med omgivelsene.  Den ble videre utviklet av bl.a. Charles Fourier i hans utopiske sosialisme, med le Phalanstère, en stor eiendom (dermed ikke et ikke-sted) som flere hundre familier deler og dyrker sammen. Nyere ble begrepet aktivt brukt av økonomi-professor Ove Daniel Jakobsen i sine utopiverksteder hvis målet er å skape en felles fremtid sammen.

Filosofen Paul Ricoeur har skrevet om utopia i forhold til ideologi. Begge begrepene uttrykker drømmer eller forestillinger om et bedre samfunn.  Ricoeur oppfatter ideologi som et ganske autoritært tankesystem som vil legitimere dominans av en sosial gruppe over en annen ved å foreslå standarder, normer og historiske fortellinger som fellesskapets identitet er basert på. Mens ideologiens rolle er å bevare og beholde virkeligheten – for å bruke Ricoeurs egne ord – så kan Utopia uttrykke alt som ikke er aktuelt i dagens samfunn, stiller spørsmål om makt og derved foreslår et alternativt samfunn. Utopia som begrep utfordrer oss med sin tvetydighet: Det hevder å være både realiserbar og umulig. Utopia er begge deler. Ifølge Paul Ricoeur er utopia som “en dans med fantasi”, fordi vi blir veldig begeistret ved å tenke på et sted som ikke eksisterer.

Ricoeur mener at utopia er «en del av vår identitet som er åpen for overraskelser, for nye møter» (311), det er det han kaller «en prospektiv identitet», noe vi søker og noe som ennå ikke er. “Utopia er en øvelse for fantasien til å tenke annerledes.”

Utopia har altså å gjøre med produktiv fantasi, som et middel til å rette opp feil som ofte stammer fra ideologier. Utopia er også en måte å frigjøre seg fra dominante ideologier, fordi den løser opp i fastlåste ideologiske tankemønstre. Med – og takket være – utopia, kan man tenke annerledes og være litt gal: Det ligger i utopiens makt å knuse virkeligheten. Men det er en stor kraft å kunne tenke med det som er ideologisk.

Vi trenger begge deler, de bør alltid tenkes i samklang.

Fra IMAGINE glossary – The ecology of imaginaries https://imagine.oslomet.no/exhibition/

RICOEUR, P. 1981. Lectures on Ideology and Utopia, New York, Cambridge University Press.

JAKOBSEN, O. 2019. Økologisk økonomi: et perspektiv fra fremtiden, Oslo, Flux forlag.

Om Fouriers Phalanstère: https://sv.wikipedia.org/wiki/Falangst%C3%A4r