Å spise sunt og bærekraftig: Kosthold i tråd med nasjonale råd

Av Gun Roos, forsker 1 ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet

Figur 1: “Proper Meal”, Gun Roos

Sammendrag

Mat er en nødvendig kilde til energi og næring for vår kropp, men mat er samtidig noe som skaper og opprettholder identitet, struktur og kultur i et samfunn. Forskning viser at usunt kosthold er en av hovedårsakene til sykdom i verden og det er også dokumentert at vi må redusere belastning på klima og miljø. Men det er ikke så lett å gi konkrete kriterier for hva som er sunn og bærekraftig mat fordi vi lever i en sammensatt verden der sunn mat og bærekraftig mat ikke er det samme for alle. I dette kapitelet ser vi nærmere på nasjonale kostråd og hva disse sier om å spise sunt og bærekraftig i Norge. For å ha et bærekraftig kosthold anbefaler ernæringseksperter oss å følge de kunnskapsbaserte nasjonale kostrådene med tilleggsrådene å spise mer plantebasert mat, spise mindre kjøtt, spise mer villfisk av bærekraftige bestander, redusere matsvinn og spise mer lokalt produsert mat. Målet med denne artikkelen er å presentere noe av hva ernæringskunnskap og kostråd kan bidra til i vår forståelse av det å spise sunt og bærekraftig, og diskutere reaksjoner på de nye norske kostrådene som ble lansert 2024 for å bedre forstå hvorfor mange av oss ikke følger disse rådene.

Innledning

Kunnskap trenges for å kunne gjøre sunne og bærekraftige valg i butikken – noe som disse studentene løftet opp, i tillegg til pris.

«Lærarstudent Theodor Mentzoni (24) meiner prisen har ein del å seie for kva matvarer han vel i butikken. Det hender han vel vekk det sunnaste, dersom det kostar dobbelt så mykje som alternativet, seier han.

– Konkret er jo fisk veldig dyrt då. Så det sit litt inne å kjøpe det. Då skal du unne deg sjølv det, seier han.

Han får støtte av jusstudent Louise Høivik Feiring (27) som meiner prisen kan gjere det vanskeleg å følge kosthaldsråda.

– Årsaka er sjølvsagt blant anna at det er dyrt, og mangel på kunnskap om kva som er sunt, seier ho.

Sitatene er hentet fra et NRK-intervju i 2024 (nrk.no).

Sitatetene understeker samtidig hvor viktig mat er for oss; alle spiser og har et forhold til mat. På individnivå er mat en nødvendig kilde til energi og næringsstoffer for kroppen, og hva vi spiser påvirker vår fysiske og psykiske helse. I et samfunn skaper og opprettholder mat identitet, struktur og kultur. Hva vi spiser formes av tradisjon, normer, preferanser og rutiner, men også av økonomi, politikk og globale og lokale matsystem.  Et matsystem inkluderer alle aktiviteter og resultater av produksjon, prosessering, distribusjon og forbruk av mat.

Mat er knyttet til både helse og bærekraft. Vi trenger å sikre hele verdens befolkning næringsriktig og trygg mat som alle har tilgang på, samtidig som det er dokumentert at vi også må redusere belastningen på klima og miljø. Bærekraftige matsystem er sentralt for å nå FNs bærekraftsmål som all verdens land har forpliktet seg å oppfylle innen år 2030.[1] Usunt kosthold er en av hovedårsakene til sykdom, bl.a. hjerte- og karsykdom, diabetes og kreft, og for tidlig død. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer et balansert kosthold som et som gir alle nødvendige elementer som kreves for optimal helse, vekst og utvikling.[2] I tillegg til å forsyne kroppen med energi og nødvendige næringsstoffer, kan et sunt og variert kosthold bidra til å fremme folkehelsen og forebygge utvikling av en rekke sykdommer. Men fordi vi lever i en sammensatt verden der sunn mat og bærekraftig matproduksjon ikke er det samme for alle, er det mange forskjellige synspunkter på hva som er best og hva man bør velge. Dette gjør det vanskelig å komme med en anbefaling og en definisjon for hva som er sunn bærekraftig mat.

I vår del av verden tolkes sunn mat i dag ofte som næringsriktig mat, og det forventes at man skal ta ansvar for sin egen helse og matens sunnhet. Man har hovedfokus på matens næringsinnhold, bl.a. sukker, salt og mettet fett, og man ser på mat som en type «medisin». Myndighetene er interessert i å fremme folkehelsen, og i Norge er det Helsedirektoratet som gir kostråd.[3] . Kostrådene bygger på den kunnskap som finnes om sammenhengen mellom kosthold og helse, men det er få som følger disse kostrådene.[4]

Sosiale og kulturelle aspekter av mat og spising er også viktige for vår helse og for hva vi mener er sunt og usunt. [5]  Vi lærer om matkultur og sunn mat når vi som barn vokser opp og spiser måltider sammen med familien, i barnehagen og på skolen. I et prosjekt der man har pratet med nordiske barn om mat og sunnhet, fortalte barna at grønnsaker og frukt er sunt og at godteri er usunt.[6] Norske matvaner er bygget på det enkle og effektive: vi spiser matpakke med brødskiver til lunsj og har enkle middager. Men hva vi spiser i dag bestemmes i stor grad av matindustrien og -markedet, av varetilbudet i butikkene og av pris. Regler om merking bestemmer informasjonen på den enkelte matvaren, bl.a. ingredienser og næringsinnhold, og i tillegg får vi informasjon gjennom markedsføring og reklame. Vi spiser gjerne sammen med andre, det gir oss gode smaksopplevelser og velvære. Mat er kultur og tradisjoner, og dagens informasjonsteknologi og sosiale medier påvirker i voksende grad markedsføring av mat og hva vi mener om mat. Undersøkelser har vist at den informasjon og reklame som unge eksponeres for i sosiale medier kan skape urealistiske ideal knyttet til mat, kropp og utseende[7]. Det er derfor viktig for oss som forbrukere å ha nok kunnskap, slik at vi, hvis vi ønsker, kan ta ansvar og er i stand til kritisk å vurdere ulike påstander, råd og meninger om hva som er sunt.

I ernæring ser man på forholdet mellom inntak av næringsstoffer og kroppens behov. For ca.100 år siden oppdaget man vitaminer og mineraler, noe som har hatt en viktig rolle i utviklingen av ernæringsvitenskapen, som igjen har påvirket vårt syn på mat og sunnhet.[8] Formålet med denne artikkelen er å beskrive hvordan myndighetenes kostråd blir til, og vise hvilke utfordringer det er i å få folk til å følge disse rådene. Først presenteres utviklingen av kostråd i Norge. Deretter presenteres de nye norske kostrådene som ble lansert 2024, og noen eksempler på offentlig diskusjon om innholdet i kostrådene for bedre å forstå hvorfor så få av oss følger dem.

Utviklingen i ernæring og kostråd i Norge

De siste 100 årene har ernæringssituasjonen og matkulturen i Norge gjennomgått store endringer. Utviklingen har gått fra knapphet til overflod.[9] På begynnelsen av 1900-tallet var det mangel på mat, og underernæring var en stor utfordring for myndighetene. Mellom 1910 og 1940 oppdaget man vitaminer og mineraler, og det bidro til at ernæringstilstanden forbedret seg. Myndighetene kom med de første kostrådene til den norske befolkningen i 1938, og da var man mest opptatt av vitaminer og mangelsykdommer. For lite av vitaminer og mineraler i maten var på den tiden en utfordring for folkehelsen. På 1920-talet innførte man skolefrokost (Oslofrokosten), og matpakker som inneholdt rå grønnsaker: gulrot og kålrot, og tran. Nasjonalt råd for ernæring ble etablert i 1946, med representanter fra matindustrien, ministerier og ernæringseksperter. Etter andre verdenskrig var det en økonomisk oppgang og med det vokste den internasjonale varehandelen. Det ble nok mat til alle, men inntaket av fett, søt og salt mat ble for høyt. Siden 1960-tallet har man satt søkelys på sammenhengen mellom fett og hjertekarsykdommer, og behovet å redusere fettinntak og innholdet av mettet fett i kosten. Fra 1980-tallet og frem til i dag har velstanden fortsatt å øke, og økende overvekt og fedme har blitt en utfordring for folkehelsen. Vi har også fått økt kunnskap om at kostholdet kan være en viktig kilde til miljøgifter, og vi har opplevd matskandaler.[10] På 2020-tallet har pandemi og krig økt interessen for mat som en menneskerettighet og for nasjonal matproduksjon, og lokale ressurser og beredskap blir diskutert. Økte matpriser og dyrtid gjør også at noen grupper av befolkningen i dag opplever å ikke få nok mat. Alle har ikke råd til et balansert kosthold.

Den norske befolkningen har altså siden 1938 fått kostråd av myndighetene. Målet i de tidlige kostrådene var å sikre nok og sunn mat til hele befolkningen, og man hadde mest fokus på matproduksjon, mattrygghet og opplæring. Kostrådene hadde en sterk kobling til landbrukspolitikken. For å støtte melkeprodusenter ble spesielt økt melkeforbruk fremmet som sunt.[11] På 1960- og70-tallet økte hjertekarsykdommer, og de første nordiske ernæringsanbefalingene, som kom i 1968, hadde fokus på å minske mettet fett i kostholdet og derfor minske inntaket av melkeprodukter, kjøtt og hardt margarin. Men dette ønsket ikke melkeprodusentene, og i flere år var det motstand mot å introdusere melk med lavere fettinnhold. Først i 1984 kom lettmelk på markedet i Norge, og de fleste forbrukerne byttet raskt ut helmelk med lettmelk. På 1980-tallet ble ernæringspolitikken flyttet fra landbruksdepartementet til helse- og omsorgsdepartementet, noe som medførte at fokus i kostrådene skiftet fra produksjon til helse. Målet med ernæringspolitikken ble å gjøre det lettere for forbrukere å velge sunt. Kostrådene har i dag en sterk kobling til folkehelse og til individuelt ansvar for helse og kropp. Man ønsker å motivere folk til å gjøre sunne valg i butikken gjennom å gi informasjon om hva som er sunt, og gjennom merking av mat, som for eksempel nøkkelhullet som i 2009 ble tatt i bruk i Norge. Men samtidig viser forskning at overvekt og fedme er økende helseproblem. Det kan ha sammenheng med individuell livsstil, men det kan også være vanskelig for den enkelte forbruker å gjøre sunne valg fordi dagens matsystem ikke støtter dette nok. Produksjon, markedsføring, tilgjengelighet og salg av bearbeidede matprodukter med høyt innhold av fett, salt og sukker har vokst, og prisene på sunn mat har økt.

Kostrådene gir råd om inntak av ulike matvaregrupper og råvarer, for eksempel fisk, frukt og grønnsaker, men når vi skal velge hva vi skal kjøpe inn og spise til middag er det ofte mer komplisert. Vi vet ikke alltid hva råvareinnholdet er i de matprodukter vi kjøper, og vi spiser matretter til middag som ofte består av kombinasjoner av flere matvaregrupper. Fokuset på råvarer og matvaregrupper er også vanlig i de bilder som brukes i kostrådene. Kostrådene er vanligvis illustrert med matprodukter presentert som matpyramider, matsirkler og tallerkenmodeller (Figur 2), men det finnes også noen eksempler på forsider til anbefalinger hvor en har valgt bilder av mennesker som spiser, bl.a. en familie som spiser matpakke ute i naturen og kolleger som spiser lunsj sammen i en kantine. Tallerkenmodellen, som er brukt på forsiden av de nye norske kostrådene, har blitt brukt i kostveiledning i Norden siden 1990-tallet. De finske kostrådene fra 1998 hadde for eksempel både en tallerkenmodell, en matpyramide og en matsirkel på forsiden.

Figur 2: Forsider til noen anbefalinger og kostråd: Anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet 2014, Nordic Nutrition Recommendations 2023 og Kostrådene 2024.

Kostrådene 2024

Helsedirektoratet utarbeider anbefalinger for inntak av energi og næringsstoffer og råd om hvilken sammensetning kostholdet bør ha. Kostrådene oppdateres jevnlig og de nyeste, som er basert på sammenhengen mellom kosthold og helse, er fra 2024 (Tabell 1).[12] Dagens kostråd består av sju konkrete råd som bygger på kvalifisert og systematisk forskning innen ernæring og helse.

Helsedirektoratets nasjonale kostråd (Tabell 1) bygger i stor grad på de nordiske ernæringsanbefalingene[13] som er basert på vitenskapelige oppsummeringer av den globale ernæringsforskningen og utredet av en ekspertgruppe nedsatt av Nordisk ministerråd. De nordiske landene har siden 1980 utarbeide kunnskapsbaserte anbefalinger for kosthold og inntak av næringsstoffer, og de norske anbefalingene og kostrådene har blitt laget på grunnlag av disse.

Tabell 1: For å ha et sunt kosthold kan man velge å følge de nasjonale kostrådene fra Helsedirektoratet[14]

KOSTRÅDInformasjon
Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.   Lag gjerne mat fra bunnen av, det gjør det enklere å spise råvarebasert. Bruk gjerne tallerkenmodellen: halve tallerken frukt, bær eller grønnsaker, ¼ karbohydratkilder og ¼ proteinkilder. Bruk planteoljer: raps-, oliven- linfrø- og solsikkeolje eller flytende margarin ved matlaging, og myk margarin på brødskiven. Gode måltidsfellesskap er viktig for mange, spesielt barn og unge. For mange av oss kan det være hensiktsmessig å spise regelmessige måltider.
Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider.Minst 5 og helst 8 porsjoner (1 porsjon = 100 gram) hver dag. Inntil 1 dl juice kan regnes som en porsjon.
La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.Minst 90 gram fullkorn hver dag.
Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt.Anbefalt inntak av fisk er 300-450 gram (minst 200 gram fet fisk) hver uke. Rødt kjøtt bør begrenses til 350 gram hver uke.
Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett.Tre porsjoner, det vil si omtrent 5 dl melk eller meieriprodukter med lite fett, salt og sukker.
Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses.Sunne alternativer = frukt, bær, grønnsaker og usaltede nøtter (20-30 gram usaltede nøtter daglig).
Drikk vann!Vann fra springen er anbefalt.

Helsedirektoratet har også et gratis verktøy tilgjengelig, Kostholdsplanleggeren,[15] som kan brukes til å sette sammen et sunt kosthold basert på de norske kostrådene. Budsjettposten mat og drikke i SIFOs referansebudsjett, som viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold, er også basert på en meny som tar hensyn til ernæringsmyndighetenes anbefalinger for et forsvarlig kosthold.[16]

Kostrådene bygger på den kunnskap som finnes om sammenhengen mellom kosthold og helse, men vi vet også, basert på kostholdsundersøkelser, at det i dag er svært få som følger disse kostrådene. Norkost4 studien viste at vi bl.a. spiser for lite frukt, bær og grønnsaker og fisk og for mye rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.[17] Samfunnsvitenskapelige matforskere hevder at folks forståelse av sunn mat kan være annerledes enn ekspertenes, og at folk derfor ikke følger kostråd. Samtidig vet vi også at det norske kostholdet ikke er bærekraftig, blant annet har man diskutert mengden kjøtt vi spiser, og at Norge bør være mer selvforsynt og vi bør spise mat produsert her.  De generelle prinsippene for et bærekraftig kosthold er at det «fremmer helse og velvære, har lav miljøpåvirkning, er tilgjengelig, rimelig, trygt, rettferdig og kulturelt akseptabelt».[18] Food and Agriculture Organisation (FAO) sin definisjon på bærekraftig kosthold er omfattende. Den inkluderer både helsemessige, miljømessige, kulturelle og økonomiske dimensjoner: «Et bærekraftig kosthold er et kosthold som har lav innvirkning på miljøet og som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner. Et bærekraftig kosthold beskytter biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig, trygt og sunt, og sørger for optimal ressursbruk.»[19]

I de nordiske ernæringsanbefalingene fra 2023 har man for første gang integrert klima- og miljøaspekter[20]. I de norske kostrådene er omtale av klima og miljø tatt ut på grunn av en politisk beslutning. Kostrådene har til hensikt å fremme helse, men det har vist seg at det som er bra for helsen ofte også er bra for klima og miljø. Sammenhenger mellom kostrådene og miljø- og klima har blitt diskutert, og tilleggsdimensjoner til kostrådene, som ivaretar aspekter knyttet til selvforsyning, mattrygghet, dyrevelferd, mastvinn og økologisk mat, har blitt foreslått. For å bidra til et mer bærekraftig matsystem, kan man følge kostrådene og de følgende tilleggsrådene[21]:

  1. Spis lavere i næringskjeden, altså mer plantebasert mat.
  2. Spis mindre kjøtt.
  3. Spis mer fisk, særlig villfisk av bærekraftige bestander.
  4. Reduser matsvinn.
  5. Spis mer norsk, eventuelt lokalt produsert mat.

I disse rådene er det ikke bare fokus på hvilke matvarer man bør velge å spise, men det gis også noen råd om hvor maten er produsert og at man bør unngå matsvinn.

Offentlig diskusjon om kostrådene 2024

Kostråd er avhengige av forskning og hva som ellers skjer i samfunnet. Endringer i rådene har gitt reaksjoner og skapt offentlige debatter. For eksempel ble potet fjernet fra mengdeanbefalingen for frukt, bær og grønnsaker da kostrådene ble endret i 2011. Forklaringen var at kunnskapsgrunnlaget ikke hadde inkludert potet i denne matvaregruppen og det ikke fantes god nok dokumentasjon til å si noe om sammenheng mellom poteter og kronisk sykdom. Dette ble debattert, og bl.a. protesterte «hele Norges matmor» Ingrid Espelid-Hovig (1924-2018), som i nesten 40 år var leder av Fjernsynskjøkkenet på NRK[22], mot at poteten ikke var blant de «fem om dagen». 

Prosessen med utviklingen av de nye kostrådene som kom i 2024 har også fått en del oppmerksomhet. Som del av denne prosessen var kunnskapsgrunnlaget sendt på høring, og det ble diskutert offentlig[23]. Både fagfolk, produsenter og forbrukere har sendt inn høringsinnspill til utkast til hvert av kostrådene og deltatt i diskusjoner. For eksempel har det i Tidsskrift for Den norske legeforening vært en debatt om det metodiske arbeidet bak anbefalingene og kunnskapsgrunnlaget for bl.a. råd for mengden rødt kjøtt og at man ikke har gitt råd knyttet til inntak av ultraprosessert mat.[24]

Ernæringsvitenskapen har blitt kritisert for å kun ha fokus på næringsstoffer og ikke se på helheten i maten vi spiser. Ernæringseksperter som har utviklet kostrådene har svart på denne kritikken. De sier at de i utviklingen av kostrådene har brukt kunnskap om næringsstoffer i kombinasjon med annen forskning, samt den kunnskapen som finnes om den kulturelle og sosiale konteksten i befolkningen.

Det første av de syv nye kostrådene foreslår at vi skal ha et variert kosthold, velge mest fra planteriket, spise med glede og sette av tid til måltidet. Rådet om å spise med glede skiller seg ut fra de andre kostrådene som er råd for inntak av matvarer basert på vitenskapelige oppsummeringer av ernæringsforskning. Men hva inngår i rådet om å spise med glede? Helsedirektoratet oppgir at mat og måltider er så mye mer enn å spise for å få nok næringsstoffer og for å bli mett, mat er identitet, kultur, tradisjon og hygge, og at det derfor bør tilrettelegges for måltider som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse. De sier videre at det er viktig for spesielt barn og unge og at skolen også skal sørge for at ivareta måltidets sosiale funksjoner og sette av tid til måltidet. Måltider i skolen er også en læringsarena for barn og unge[25].

Rødt kjøtt

Det norske kostråd nummer 4 er: «Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt.» Både de nordiske anbefalingene og de nye norske kostrådene sier at vi bør begrense inntaket av rødt kjøtt til 350 gram per uke (det tidligere kostrådet var 500 gram per uke) på grunn av sammenhengen mellom inntak av rødt kjøtt og kreft. Å følge dette rådet ville innebære en dramatisk reduksjon av forbruket som de siste 20 årene har vært på mellom 49 og 51 kg rødt kjøtt (svin, storfe/kalv, sau/lam og geit/kje) per person per år, det vil si nesten 1 kg per uke.[26]

Debatten om reduksjon i rødt kjøtt begynte allerede etter at de nordiske ernæringsanbefalingene ble publisert i 2023. Kjøttbransjens aktører pekte på at de «finner at den helsebaserte maksanbefaling for rødt kjøtt mangler klar støtte i forskningen, samtidig som metodene deres verken er transparente eller systematiske»[27]. Aftenposten hadde 25.04.2023 følgende overskrift på en artikkel om kostrådene: «Matministeren ut mot nye kostholdsråd. Uaktuelt å kutte i norsk kjøttproduksjon».

I boken «Hva vi spiser når vi spiser kjøtt»[28] sier forfatterne at vi som forbrukere i dag vet mindre om kjøttet vi spiser og at vi foretrekker å vite minst mulig. Dessuten har vi overlatt ansvaret for kunnskap om kjøtt, dyrevelferd og mattrygghet til myndighetene og til industrien. I boken beskrives hvordan myndighetene og landbruksnæringen aktivt har støttet kjøttfremmende politikk og markedsføring og at ansvaret skyves over på forbrukerne og myndighetene samtidig som det forventes at forbrukerne er de som skal ta ansvarlige og fornuftige valg i butikken.

Ultraprosessert mat

Kostrådene gis for ulike matvaregrupper, bl.a. for frukt, bær og grønnsaker, for fisk, for melk og meieriprodukter, og er mest råvarebaserte, men det anbefales også å begrense inntaket av bearbeidede matvarer med et høyt innhold av sukker, salt og mettet fett. Det er ikke kostråd relatert til ultraprosessert mat i de nordiske kostrådene NNR2023 og ikke i de nye norske kostrådene. Begrepet ultraprosessert mat kommer fra et klassifiseringssystem, NOVA, som rangerer matvarer etter grad av industriell bearbeiding[29].

Noen fagfolk og forskere, slik som Marit Kolby, har tatt opp at mye av den moderne maten som vi i dag kan kjøpe i butikken er bearbeidet og ultraprosessert og har stilt spørsmål om hvorfor ultraprosessert mat ikke er tatt med i kostrådene.[30] Ultraprosessert mat er matvarer som har gjennomgått omfattende bearbeiding, ofte ved bruk av industrielle prosesser og/eller tilsetningsstoffer slik som stabilisatorer, emulgatorer, fargestoffer og kunstige søtningsstoffer. Noen eksempler på dette er kjeks, iskrem, posesupper og enkelte typer frokostblandinger. De som kritiserer kostrådene viser til at det finnes forskning som har konkludert med at ultraprosessert mat er knyttet til blant annet overvekt og kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft, og diabetes. Fagfolk bak kostrådene har svart på kritikken om at man ikke har tatt med ultraprosessert mat i kostrådene med at de savner god nok dokumentasjon på helseeffekter. De er også kritiske til klassifiseringen av ultraprosessert mat fordi klassifiseringen er uavhengig av produkters helseeffekter. Noen ultraprosesserte matvarer kan være usunne og andre sunne, som for eksempel grovbrød. Fagfolkene svarer at de derfor valgte å ikke å gi konkrete kostråd om ultraprosessert mat.[31]

Hvorfor følger ikke flere av oss kostrådene?

Mat er knytet til både helse og bærekraft og det er mange synspunkter på hva man bør velge om man skal spise sunt og bærekraftig. I Norge utarbeider Helsedirektoratet kostråd som er basert på kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og helse. De nye kostrådene som ble lansert i 2024 er følgende: 1. Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket; 2. Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider; 3. La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag; 4. Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt; 5. Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett; 6. Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses; og 7. Drikk vann! For å ha et bærekraftig norsk kosthold anbefaler ernæringseksperter oss å følge de norske kostrådene, med tilleggsrådene om å spise mer plantebasert mat, spise mindre kjøtt, spise mer villfisk av bærekraftige bestander, redusere matsvinn og spise mer lokalt produsert mat.

Men hvorfor følger ikke flere av oss disse rådene?

Det finnes ikke ett svar eller en enkel forklaring på det. Forholdet vi har til mat er sammensatt, og handler om økonomi, samfunn og kultur. Kostrådene har fokus på helse, forebygging av kroniske sykdommer og matvaregrupper. De er basert på vitenskapelige oppsummeringer av den globale ernæringsforskningen, men er dessuten avhengige av samfunnsutviklingen. Det helsemessige og bærekraftige er kun to av flere egenskaper ved matvarene som er av betydning for oss som forbrukere. Smak, pris, preferanser og tilberedning er andre egenskaper som har viktig betydning. Mat har også sosial og kulturell betydning, noe som kan være med på å forklare hvorfor vi som forbrukere ikke alltid ønsker, eller kan, følge kostrådene. Mat er en del av vår identitet og vi uttrykker tilhørighet gjennom hva vi spiser. Hva vi spiser i dag bestemmes i stor grad av matindustrien og av varetilbudet og prisene i butikkene. Tilgjengelighet og salg av bearbeidede matprodukter med høyt innhold av fett, salt og sukker og ultraprosessert mat har vokst, og prisene på sunn mat har økt. Vi er i stor grad avhengige av globale industrialiserte matsystemer, men vi har også tilgang til lokale matsystemer, som for eksempel REKO-ringene[32], en omsetningskanal for lokalprodusert mat, gårdsbutikker og andelslandbruk[33].

Ernæringspolitikk og kostråd ønsker å motivere folk til å gjøre sunne valg. Kostråd er også styrt av politikk og samfunn. Myndighetene forventer at forbrukerne tar ansvarlige og fornuftige valg, men det er vanskelig å endre vaner, og en del folk er kritiske til at myndighetene prøver å styre våre valg. Hvis vi som forbrukere skal kunne velge å spise sunt og bærekraftig er det behov for nok kunnskap. Samfunnet og politikken må også ta ansvar og støtte den typen produksjon, forbrukervalg, tiltak og matsystemer som forsterker dette og som gir oss en reell mulighet til å velge sunt og bærekraftig.

Referanser

Amilien, V., Krogh, E. (Red) 2007. Den kultiverte maten: en bok om norsk mat, kultur og matkultur. Bergen, Fagbokforlaget.

Bere, E., Dankel, S.N. Ja, Hva Kreves Egentlig Av Kunnskap Før Man Gir Kostholdsråd. Tidsskrift For Den Norske Legeforening

Bjørkdahl, K., Lykke K.V. 2023. Hva vi spiser når vi spiser kjøtt, Oslo, Res Publica.

Bugge, A.B. Ingrid Espelid Hovig I Store Norske Leksikon På Snl.No. Hentet 20. April 2026 Fra https://snl.no/Ingrid_Espelid_Hovig

Egeland, E.S., Arnesen, E., Simonsen, M.M., Kolby, M. Ultraprosessert Mat I Store Norske Leksikon På Snl.No. Hentet 7. Mai 2026 Fra https://snl.no/ultraprosessert_mat

Fao. 2010. Sustainable diets and biodiversity. directions and solutions for policy, research and action.Online: Sustainable diets and Biodiversity – Directions and solutions for policy, research and action

Helsedirektoratet. 2024a. Kostråd for god helse og gode liv. Kostråd for befolkningen. Https://Www.Helsedirektoratet.No/Faglige-Rad/Kostradene-Og-Naeringsstoffer

Helsedirektoratet. 2024b. Utviklingen i norsk kosthold 2024. Https://Www.Helsedirektoratet.No/Rapporter/Utviklingen-I-Norsk-Kosthold-2024

Helsedirektoratet. 2025. Vurdering av høringsinnspill til utkast til kostråd Https://Www.Helsedirektoratet.No/Forebygging-Diagnose-Og-Behandling/Forebygging-Og-Levevaner/Kosthold-Og-Ernaering/Revisjon-Av-De-Norske-Kostradene/_/Attachment/Inline/9e3fb27f-31c5-456b-A13e-Def7656367b0:A5cdd02a2cbd96da564f8e49805a992c982499f6/Vurdering%20av%20h%C3%B8ringsinnspill%20til%20utkast%20til%20kostr%C3%A5d.Pdf

Hjelmesæth, J., Torheim, L.E. & Arnesen, E.K. 2023. Hva Kreves Av Kunnskap Før Man Gir Kostholdsråd? Debatt. Tidsskrift For Den Norske Legeforening 143, 936-7.

Johansson, B., Mäkelä, J., Hillén, S., Roos, G., Jensen, T.M., Hansen, G.L. & Huotilainen, A. 2009. Nordic children’s foodscapes: images and reflections. Food, Culture & Society 12: 25-51.

Kjærnes, U., Roos, G. 2012. Food And Welfare. Nordic Nutrition Policy And The Current Paradox Of Regulating Obesity In Norway. In A welfare policy patchwork: negotiating the public good in times of transition. Eds Hellman M., Roos, G., Von Wright J., Helsinki, Unigrafia. Pp 43-63.

Kolby, M. 2023. Mer Redelighet I Diskusjonen Om Ultraprosessert Mat Etterlyses. Kommentar. Tidsskrift For Den Norske Legeforening 25.September

Kolby, M., Bere, E., Berg, S.H. & Dankel, S.N. 2023. De Nya Kostrådene Har Metodiske Mangler. Debatt. Tidsskrift For Den Norske Legeforening 27. November.

Meltzer, H.M., Abel, M.H., Knutsen, H.K., Amberntsson, A., Brantsæter, A.L., Budin-Ljøsne, I., Husøy, T., Torcelino-Iszatt, N.L., Lund-Iversen, K., Paulsen M.M., Thomsen, C., Torheim L.E., Haug, L.S. 2024. Hva Er Bærekraftig Norsk Kosthold? Norsk Tidsskrift For Ernæring 22(2),75-91.

Meltzer, H.M., Nordhagen, R. 2007. Norsk Matkultur I Et Helseperspektiv. I Den Kultiverte Maten: En Bok Om Norsk Mat, Kultur Og Matkultur. Bergen, Fagbokforlaget.

Myhre, J.B., Brodin, M.M.A. & Andersen, L.F. 2024. Norkost 4 [Nettdokument], Oslo, Helsedirektoratet. Tilgjengelig Fra www.helsedirektoratet.no/rapporter/norkost-4

Nnr 2023. Nordic nutrition recommendations 2023: integrating environmental aspects.

Https://Www.Norden.Org/En/Publication/Nordic-Nutrition-Recommendations-2023

Tangen, H.S. & Schjøll, A. Eksponering for markedsføring av usunn mat og drikke. Reklame rettet mot barn og unge i sosiale medier. Sifo-Rapport Nr. 14-2023


[1] https:https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal?lang=nno-NO//fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

[2] https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/healthy-diet

[3] Helsedirektoratet 2024a

[4] Myhre m.fl. 2024. Norkost 4

[5] Amilien & Krogh, 2007, s.116-132

[6] Johansson m.fl. 2009

[7] Tangen og Schjøll 2023.

[8] Meltzer og Nordhagen 2007. Den kultiverte maten. S. 73-90. Se her LINK TIL GJENBRUK

[9] Ibid.

[10] Ibid.

[11] Kjærnes og Roos 2012

[12] Helsedirektoratet 2024a

[13] NNR2023

[14] Helsedirektoratet 2024a

[15] https://www.kostholdsplanleggeren.no

[16] https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet

[17] Myhre m.fl. 2024

[18] Meltzer et al 2024

[19] FAO 2010

[20] NNR2023

[21] Meltzer et al 2024

[22] Bugge 2026

[23] Helsedirektoratet 2025

[24] Bere, Kolby, Hjelmesæth m.fl 2023

[25] Helsedirektoratet 2025

[26] Helsedirektoratet 2024b

[27] https://www.matprat.no/artikler/ernaring/manglende-grunnlag-for-nordisk-maksanbefaling-om-rodt-kjott/

[28] Bjørkdahl og Lykke 2023

[29] Egeland m.fl. 2026

[30] Kolby 2023

[31] https://www.forskning.no/helsetjenester-mat-og-helse-partner/hvorfor-har-vi-kostrad/2418374

[32] https://www.rekonorge.no

[33] https://okologisknorge.no/vaart-arbeid/andelslandbruk/